Åpne horisonter – løftet om et eventyr

Foto: «No Man’s Sky» / Hello Games

Foto: «No Man’s Sky» / Hello Games

Det finnes noen øyeblikk i dataspill, ofte i starten, ofte i store rollespill eller åpne gjør-hva-du-vil-verdener, hvor spillet slår neven i bordet og sier «dette er meg».

Hvor de digre dimensjonene av alt som ligger foran meg, alt spillet skal gi og innsatsen som må til for å bli gitt det, begynner å synke inn.

Og jeg begynner å glede meg.

Idet kameraet zoomer ut og spillverdenen strekker seg bortover i all sin prakt er det som jeg kan kjenne et løfte bli avgitt.

Den vidstrakt horsionten lover uante muligheter, overraskelser, farer og gleder rett utenfor synsvidde.

«Vi skal ut på eventyr», sier spillet. Alt jeg må gjøre, er å trykke fremover på stikka og ta de første skrittene.

Her er sju låter som bygger opp under den følelsen (Spotify-liste her).

1. «Assassin's Creed 2»: Jesper Kyd - Ezio's Family

Etter å ha fullført de tre «Assassin's Creed»-spillene som handler om den italienske renessansemannen Ezio Auditore ble spillserien aldri igjen den samme for meg.

Foruten savnet av Ezio – en av spillhistoriens beste protagonister noensinne – tror jeg også fraværet av Auditore-familiens storslåtte temalåt gnager et sted i bakhodet.

Denne låta er «Assassin's Creed» for meg.

Jeg husker ennå morgenen da spillet ble sluppet. Jeg sto i grytidlig kø på en spillbutikk, hastet hjem med samleutgaven og startet på spillet jeg fortsatt regner som en av mine beste spillopplevelser.

I spillets åpning hadde Ezio og broren vært ute på ugagn i renessansetidens Firenze. Nå klatret de om kapp opp et kirketårn, og Jesper Kyds temalåt bygget og bygget på sin gjentagende melodilinje mens Ezios bror konstaterte at «it is a good life we lead, brother».

«The best», svarte Ezio der de sto, skulder mot skulder og tittet utover Firenze i all sin storslagne prakt.

2. «Superbrothers: Swords & Sworcery EP»: Jim Guthrie - Dark Flute

Jim Guthrie, som vi også hørte fra i forrige spilleliste, er ekspert på å kombinere det storslåtte og pompøse med finkornet elektronisk

«Sword & Sworcery EP» er et eventyrspill delvis bygget rundt musikken til Jim Guthrie, som vi også hørte fra i forrige spilleliste.

Det er like velskrevet som grafikken er vakker, dyp pikselkunst fra aller øverste hylle, og med hele bosskamper hvor hvert angrep er synkronisert med Guthries pulserende melodier.

Dette var noe av en åpenbaring for meg. I en tid da de fleste spillene på mobil var av typen «Angry Birds» og lignende, var det et usedvanlig friskt pust. Noe virkelig nytt.

Og alt starter i øyeblikket hvor vår heltinne materialiserer seg midt i skogen, skjold og sverd i hånd. Fløytetonene, forsiktig og prøvende i det puslete formatet, men gi det litt tid og de vil snart gi etter for en massiv vegg av synther og trommer som staver Eventyr med stor E.

Dette spillet, og denne musikken, fikk den vesle iPhone 4-skjermen min til å føles som et kinolerret.

3. «Oxenfree»: scntfc - Epiphany Fields

Kanskje «Oxenfree» (som jeg nylig skrev om her) tar noen mørke og mystiske vendinger etter hvert, men i starten handler det bare om en gruppe venner som skal drikke og henge rundt et leirbål på en strand.

I åpningsminuttene utforsker de øya til tonene av denne låta. Scntfc gir spillets åpning en veldig letthet, en småbrisen og leken stemning som aldri helt lander.

Å være ung og på vei til en fest, er et eventyr i seg selv, sier musikken. Slentrende mot målet med vennene sine, med ingenting annet enn muligheter og livslyst foran deg.

4. «Red Dead Redemption»: Jose Gonzalez - Far Away

Jeg vet at Jose Gonzalez egentlig er en artist med en lang karriere og mye utgitt musikk bak seg, men i mitt hode har han fortsatt bare to låter - The Knife-coveren hans, og denne sangen.

«Far Away» er skrevet spesielt for midtpunktet i westernklassikeren «Red Dead Redemption», et stort åpent spill lagt til USA i starten av 1900-tallet.

Spillfiguren min, John Marston, hadde kryssa en stor elv inn mot Mexico midt på natta og steg på hesten sin idet sola begynte å komme opp over åskammene. Første gang i et helt nytt land, åpent og ukjent for både meg og Marston, og der vi red sammen begynte denne sangen å strømme ut av høyttalerne.

Det var en okei kveld foran skjermen.

5. «Fallout: New Vegas»: Marty Robbins - Big Iron

Selv om vi er over i science fiction, er vi ikke ferdige med western-vibbene av den grunn. Da «Fallout»-serien la et spill til Mojave-ørkenen rundt Las Vegas, bestemte spillskaperne seg samtidig for å gå full amerikana i alle ledd. Ikke minst musikken.

Spillet byr på en evig omstreifende tilværelse hvor det aldri skorter på skuddvekslinger i ruslingen mellom småbyer, militærbaser og Vegas.

Så hva passer bedre enn denne fortellingen om en mystisk fremmed revolvermann med et «big iron on his hip» som utfordrer en småbys lovløse problembarn til duell?

«Fallout: New Vegas» ble starten på en fornyet interesse i musikken til Marty Robbins, som slapp låta i 1959. Foruten musiker og skuespiller var han forøvrig også racerbilsjåfør i NASCAR, og kræsjet en gang i veggen med vilje for å unngå å drepe en sjåfør som sto fast på banen. For en fyr!

6. «No Man's Sky»: 65daysofstatic - Debutante

Ikke alle løfter om eventyr blir overholdt. Det fikk de som gledet seg til sci-fi-eventyret «No Man's Sky» bittert erfare.

I 2014 ble spillet avduket med en helt hinsides trailer, løftet opp av denne fantastiske 65daysofstatic-låta, og forventningene skjøt i taket.

Jemini, hvordan kan man IKKE være solgt når den digre dinosauren brøler over syntharpeggioen, når romskipet tar av og gitarene smyger inn for å dra lasset opp i verdensrommet hvor en hel FLÅTE av fiendtlige romskip ramler inn med lysets hastighet?

Da spillet kom ut i 2016, var det ikke i nærheten av å levere dette.

Universet var stort, ja, men tomt, øde og ensomt, uten mye å ta seg til og med manko på brølende dinosaurer. Mesteparten av tiden gikk med til å samle brennstoff for å i det hele tatt få romskipet til å lette. Traileren hadde bare vært en demonstrasjon av hva utviklerne hadde håpet å få til.

Spillerne raste. Eller, vi var skuffa, i hvert fall.

Først nå, over to år og ørten oppdateringer og beklagelser senere, nærmer spillet seg omsider eventyret traileren - og låta - lovet.

7. «Flower»: Vincent Diamante - Sailing on the Wind

Som jeg skrev i anbefalingen av «Flower» er spillet en meditativ opplevelse .

Samtidig er det en annen følelse som ofte gjør seg gjeldende - den magekilende opplevelsen av å kunne fly fritt, høyt over grønne åser og enger, bare for å stupe ned og så stige igjen, rett før bakken.

Hele lydsporet til spillet er fint, men på egen hånd er det denne som best fanger den livsbejaende luftdansen som ligger foran spilleren i starten av hver bane.

Hele spillelista finner du Spotify. Vil du få beskjed når neste spilleliste slippes, eller lese mer av det jeg skriver om dataspill? Følg Alle Kan SpilleFacebook, eller meld deg på det sporadiske nyhetsbrevet mitt – med sistnevnte får du også et gratis utdrag fra boka mi.